Opp-og ned

Gode dager, og litt mindre gode dager. Sånn er det alltid - også i permisjonsboblen. I går spiste jeg lunsj med venninner som er i samme boblen som meg selv, mens babyene våres sov søtt i hver sin sofakrok. I dag har jeg vært våken siden klokken fire i natt, med en liten utilpass frøken. Da er det plutselig ikke tid til så mye annet enn å fokusere på baby, baby og atter baby. Med øya på halv tolv.

Husarbeidet er mer eller mindre unnagjort. Jeg har en sykdom som kalles støv på hjernen. Så lenge jeg er hjemme klarer jeg ikke å slappe av hvis jeg vet det er mye som står på den såkalte to do-listen. Nå er derimot det viktigste unnagjort, så lille frøken og jeg har rigget oss til på sofaen. Jeg har valgt å høre på fornuften. De neste par timene er satt av til å ligge her, med friends på tv-en. Jeg håper mini-sjefen er enig. Mor trenger å samle opp energi før det er tid for å hente storebror.

Så håper man bare at ting blir litt lettere i morgen igjen. Opp-og ned. Sånn er det hele tiden :-)

Mia - snart 7 uker

Jeg er Mia!

Nå er jeg straks syv hele uker gammel. Mamma sier hver dag at jeg har blitt så stor. Nemlig fire hele kilo og 54 cm lang. Visstnok på ca samme størrelse som det storebror var da han ble født. Jeg får masse pupp og sover masse, så nå blir jeg større for hver dag som går. Jeg har hørt Mamma si til storebror at jeg vokser når jeg sover, så fortsetter jeg å sove like mye blir jeg snart den største i huset. Det kan hende hun sier det kun for at jeg skal få lov til å sove litt alene også, men hva vet vel jeg..? Jeg er jo bare en baby!

Nå som jeg straks er syv uker gammel har jeg lært meg å smile. Alle rundt meg blir så tullete glade når jeg smiler til dem. Jeg nekter derimot å smile når Mamma tar fram kameraet. Alt til sin tid! Jeg øver meg også på å prate. Mamma står ofte over meg og lager rare lyder. Hun høres ganske dum ut, men jeg prøver å herme. Snart har jeg nok knekt koden! Ellers hører jeg alle rundt meg si at jeg lager masse koselyder. Jeg piper når jeg spiser, jeg piper når jeg smiler og jeg piper når jeg  ligger på stellebordet. Det er min lyd, og den fører med seg masse latter de fleste steder. Jeg har også en helt spesiell "gråt". Den kan høres litt sånn ut: "Heh,heh,heh!" Det betyr at jeg ønsker at mine behov skal dekkes asap. Funker stortsett kjempebra! En sjelden gang må jeg virkelig ty til gråt - sånn gråt mange andre babyer har - og det skjer hvis jeg sulter ihjel (ja, faktisk..) og Mamma er litt for treig. Det har også skjedd en gang da storebror prøvde å løfte meg. Han er ikke så stor nemlig, så jeg synes det var litt skummelt. Heldigvis sto Pappa klar som en reddende engel, så det gikk bra med oss alle sammen. Pappaen min er sterk! :-)

De aller fleste netter sover jeg hele natten gjennom, med unntak av litt påfyll av mat. Det har derimot hendt ved et par anledninger at jeg har holdt Mamma med selskap på natten. Stakkars, hun kan jo ikke være våken helt alene hver eneste natt. Da har vi ligget i sengen og smilt til hverandre i mange timer i strekk. "Nå måå du sove!", husker jeg mamma sa - den tullemammaen. Kvalitetstid kaller jeg det! Ellers så har vi hatt flere kvelder der Mamma og Pappa har bysset på meg rundt i leiligheten. Det dem ikke har skjønt før nå er at jeg ikke er så fæn av sånn byssing. De trodde nemlig at jeg hadde vondt i magen. Plutselig en kveld skjønte dem derimot at det var ikke magen som plaget meg - jeg var rett og slett bare veldig overtrøtt. Etter det er jeg stort sett i seng før Paradise Hotel (heldigvis), og sovner av meg selv i vuggen - glad og fornøyd. Tidligere og tidligere blir jeg lagt for hver dag som går. Mamma tror at hun er lur, men jeg er veldig klar over hva hun holder på med altså. Jeg er uansett lenger oppe enn storebror, så jeg klager ikke. Ved siden av meg i vuggen har jeg en koseklut som Mamma har sprutet litt melk på. Den lukter så godt, så den er god å ha ved siden av meg når jeg skal sove :-)

La meg fortelle dere litt mer om han derre storebroren min. Alle skulle hatt en som han! Når jeg sitter i vippestolen min, vipper han meg ofte opp og ned helt til jeg sovner. Han gir meg også smokken min når jeg vil ha den - og når jeg ikke vil ha den. Ellers så susser han på meg fra morgen til kveld. Han er så glad i meg! Noen ganger kan han bli veldig ivrig, og kanskje glemme at jeg trenger litt alenetid også. Da sier jeg fra, og så kommer Mamma eller Pappa og forklarer han at jeg må få sove litt i fred så jeg kan vokse og bli stor.... Når jeg blir større kan det jo hende det blir omvendt. Jeg har i hvertfall store planer om å gi han minst mulig alenetid de kommende årene :-)

Det var gøy å titte innom dere. Nå vet dere i hvertfall litt mer om meg. Og dere - jeg var på ultralyd av hoftene mine i dag og trenger ikke pute. Alt var tipp topp med meg, men det visste jeg jo allerede! 

Nå har Pappa endelig kommet hjem. Tid for å sjarmere han i senk med smilet mitt ;-)

God morgen // Ultralyd

God morgen, alle sammen!

Nå skal Mia og jeg sette oss i bilen og ta turen innover til byen. Ullevål sykehus og ultralyd venter på oss. Denne gangen er det hoftene til lillemor som skal bli undersøkt litt nøyere. Det er heldigvis ingenting som tyder på at hun har hofteleddsdysplasi, men siden jeg sliter en del med mine hofter ville de ta en ekstra sjekk. Vanlig rutine. Vi krysser fingrene for at alt er slik det skal være :-)

Vi satser på at dette er det siste besøket på sykehus på en god stund. Tro det eller ei, men jeg ønsker å bruke permisjonen andre steder enn i sykehuslokalene ;-) Vi sees senere, vi! Ha en fiin dag!

Pinsehelgen

Vi har hatt en veldig fin Pinsehelg, i likhet med resten av Norge virker det som. Deilig at sommeren har glimtet til!

I går koste vi oss på nye hytta til Svigermor i Son. Utsikt utover havet, lite vind og stekende sol. Lille Mia koste seg i skyggen, der hun fikk luftet seg i en liten sommerkjole og bare bleia. Herlig med nakne bebistottiser!

En smilende Mia koser seg

Jeg turte til og med å bevege meg ut døren uten ull fra topp til tå. Fantastisk! Sola varmet så godt at jeg følte hele kroppen min myknet opp. De ekstra kiloene jeg har hatt på skuldrene mine de siste ukene forsvant - hvertfall for noen timer. Sola hjelper virkelig på både det ene og det andre :-)

Mosekose

Da vi kom hjem i går kveld dro vi videre til et vennepar som bor bare et par minutter unna. De er endelig hjemme med sin bittelille datter, som kom til verden i underkant av en måned før Mia. Det var utrolig koselig og endelig kunne ønske dem velkommen hjem. Vi ble sittende hos dem i flere timer, der vi skravlet, planla sommerferie og koste med bebisene våres. Koselig :-)

Smilet viser hun med glede fram titt og ofte om dagen - veldig gøy

I dag har vi tatt livet stort sett med ro. Mamma har vært her en tur, og vi tok Mia i vogna og gikk en laaaang tur. Uværet som var meldt ble tydeligvis ikke noe av! Nå er Teo´n vår hjemme igjen. Det betyr at det er full rulle igjen. Han kom hjem fra pappen sin med tonnevis med energi. Her har det gått unna i ettermiddag skal jeg si dere ;-)

Nå skal jeg få Lykkeliten i seng også, slik at resten av kvelden kan være vår - med forhåpentligvis to sovende, fornøyde barn. Det spørs om Lykkeliten er enig, men vi får prøve.. 

Ha en fin kveld, tittere :-)

Lykke

Herregud, for en lykkefølelse kroppen min fylles med når solstrålene varmer meg opp. Fantastisk at vi endelig har fått en liten smakebit på sommeren. Jeg har savnet varmen helt siden forrige pinse!

Og hva er konklusjonen når du ser dette bildet? Monica trenger sol!

Vi har kost oss hos Svigermor i ettermiddag/kveld. Nydelig vær, deilig mat og Gran Prix. Jeg er en av dem som aldri har vært spesielt fæn av mgp. Samtidig så må jeg følge litt med. Det er jo både flaut, kleint og morsomt om hverandre!

Ellers var Mia sommerkledd i dag. Jeg synes det er så gøy å dresse opp min lille frøken i kjole og blondehatt. Hvem hadde trodd det for noen år siden?! Da dresset jeg nemlig opp min lille bebisgutt i tøffe klær fra topp til tå, og kunne aldri sett for meg selv som en jentete jentemamma. Fantastisk med en av hver. Jeg er heldig jeg :-)

Nå sover lykkeliten, og jeg skal dra med meg kjæresten til sengs også. Vi krysser fingrene for godt og varmt vær imorgen også. Da skal vi komme oss ut litt tidligere enn klokken fire, slik at vi får sugd til oss sommervarmen sånn skikkelig vi også ;-) 

Sov godt!

Gratulerer med gårsdagen

Gratulerer med gårsdagen, alle sammen!

Vi hadde en kjempefin 17.mai feiring med vår lille familie. Her startet feiringen i Ski. Vi så på tog, fløy etter russ og spiste pølser og is. Etter toget tok vi turen opp til mamma, der 17.mai-brunch ventet. Det er en tradisjon i vår familie, og har alltid vært sånn så lenge jeg kan huske. Brunch etter barnetoget. Vi tilbrakte noen timer hos mamma, før Teo ble hentet av pappaen sin. Han skulle videre til tanta si og feire resten av 17.mai sammen med dem :-)

Da dro vi ned til Ski for å møte noen venner som satt godt plassert i det deilige været på takterrassen til Krydder. Etter et par timer dro vi videre til Kine og Alexander for å grille og kose oss enda litt mer. Det var utrolig hyggelig! Mia ble dullet med, og var stort sett fornøyd :-)

Å kunne sitte ute hele kvelden uten å fryse var virkelig fantastisk. Godt og varmt. Jeg fikk tatt meg et lite glass champis og to øl for anledningen. Jeg var litt redd for at det skulle gå rett i fletta på meg, men jeg holdt meg oppegående altså. Det smakte dog ikke så godt som jeg husket, så det blir ikke et glass til i dag foråsidetsånn. Uansett deilig å ha muligheten til å skåle ordentlig med gode venner på en dag som dette :-)

Rett før midnatt pakket vi oss hjemover. Det har vært lite søvn de siste nettene, og Mia fant ikke hundre prosent roen i vogna si, så da var det greit å komme oss hjem. Vi sovnet fort og hadde holdt av dagen i dag til å sove litt på tur. Det trengte vi ikke, for frøken fryd lot oss sove helt til klokken 14 i dag. Vi fikk sovet ut kan man jo si ;-) Vi våknet opp til 2000 grader på soverommet, og nå er vi veeldig klare for å komme oss ut å nyte været! Jeg tipper dette blir en deilig pinsehelg :-)

Håper dere hadde en finfin feiring i går også :-)

Klem fra meg**

Storebror i fokus

Det har vært mye besøk denne uken, men i dag skulle det bare være meg og barna. Mia og jeg hentet Teo tidlig i barnehagen, og har siden kost oss glugg i hjel. Jeg fikk endelig litt ordentlig kvalitetstid med størstemann, mens lille frøken tok en hvil både her og der.

Det er lenge siden Teo og jeg har spist middag sammen bare oss to, ved kjøkkenbordet. Vi fikk pratet masse. Det minnet meg på at det er alt for lenge siden vi virkelig har hatt tid til en ordentlig prat. Nå om dagen har storebror en tendens til å havne litt på andreplass nemlig. Det virker ikke ut som han bryr seg nevneverdig om det, men for meg er det litt sårt - selvom jeg er klar over at sånn vil det ofte være for en liten periode. I dag fikk vi derimot tatt igjen litt etterlengtet kvalitetstid, og det var deilig!

Etter middag stakk Teo ut med kompiser. I dag pakket jeg lillesøster ned i ergo-bæreselen og gikk ut etter han. Jeg tror han likte at mamma var med på lasset, og at jeg fikk sett på han farte rundt på sparkesykkelen med de andre gutta. Cathrine, en nabo og venninne fra permisjonstiden med Teo, holdt meg med selskap - og sammen koste vi oss masse mens vi tittet på gutta våres herje. En fantastisk ettermiddag i sola for både store og små!

Mia stortrivdes i bæreselen, og sov seg gjennom hele ettermiddagen uten et pip. Jeg har aldri tenkt at jeg kan være en bære-mamma, men når man har to barn så er det jaggu ganske praktisk med denne bæreselen. På den måten kan jeg være mye mer med, uten at det trenger å være noe hinder å ha en liten baby i hus. Gull verdt!

Uansett, en koselig ettermiddag der fireåringen virkelig fikk være litt i fokus, med en fornøyd liten bebis på slep :-) Herlig 16. mai! Nå sover begge barna, så da skal skjorter strykes, flagg finnes fram og antrekk gjøres klart. I morgen er det 17.mai. Jeg gleder meg!

PS: Teo brukte hjelm med unntak av 2minutter, selvfølgelig akkurat da jeg knipset bildene - bare så det er sagt ;-)

Den beste tiden

I går ettermiddag hadde vi familien til Nicklas på besøk. Tanten hans sa noe som rørte meg. Ja, faktisk - jeg ble litt rørt.

Tenk, denne perioden av livet dere er i nå, er den beste tiden i livet

Jeg har jo ikke kommet lenger i livet, så hva vet vel jeg? Allikevel tenker jeg at hun selvfølgelig har rett. Dette og årene fremover er nok den travleste tiden i livet vårt, men samtidig den beste. Vi får se to små gull vokse seg til. Vi får se livet på nytt gjennom fire barneøyne. To barn som betyr absolutt alt for oss. Livet vårt består av en intens kjærlighet og haugevis med kos! 

Ja, småbarnstilværelsen innebærer mindre søvn, hektiske dager og trass som sørger for at man blir grå i håret i en ung alder. Allikevel så er det hele tiden små øyeblikk som består av pur lykke. Uansett hvordan du selv har det, så vil barna dine få deg til å smile i løpet av dagen - og det er garantert. Jeg ville aldri vært det eller dem foruten! Denne tiden er magisk!

Surround yourself with those who make you happy

Det er kanskje litt lett å glemme hvor heldig man er, når dagene går i ett og alt du føler du gjør er å feie opp brødsmuler og vaske bort gulpeflekker. Samtidig så legger jeg meg med en god følelse hver eneste kveld, med et smil om munnen. Jeg har min egen familie. Jeg har to barn som er lykkelige, og som har det trygt og godt her hjemme, fordi vi gjør alt i vår makt for at de skal ha det bra. I retur får vi alt jeg har drømt om; jeg får lov å se barna mine leve livet, og vise meg at dem faktisk elsker livet! Det finnes jo ingenting bedre enn det!

Livet består av kjærlighet, latter og muligheten til å glede seg over de minste ting (det ble jeg mye flinkere til etter jeg ble mamma enn hva jeg var før). Som for eksempel hvor glad lillemor blir når hun ser meg på morgenkvisten etter en natt i drømmeland, hvor gøy Teo synes det er å ha lommene sine fulle av steiner (for det er jo skattene hans), eller hvor fascinert hun er av han og hvor forelsket han er i henne. Nei, dette er en herlig tid. Det er viktig å sette pris på den, for den kommer aldri tilbake!

Mothers hold their children´s hands for a short while, but their hearts forever

♥

Party all night long

Natt til i går våknet lillegutt klokken fire. Med en litt lys start på dagen var det ikke så lett å sovne igjen når han først hadde våknet. Han er litt for liten til å synes det er greit å ligge alene i flere timer. Han sørget derfor for at hele huset holdt han med selskap.

I går kveld var jeg nesten i koma da jeg traff puta. Allikevel sovnet jeg ikke. "Nå må du få sovet litt før det er tid for amming". Med dét surrende i bakhodet ble det å sovne nesten en umulig sak. Halv to fant lillemor ut at hun ville ha mat. Vanligvis sovner hun rett etter mat - men ikke i natt, nei. Neiiida. Hun synes det var så koselig å se mammaen sin, at hun fant ut at hun ville holde meg med selskap helt fram til klokken fem. Det er treogenhalvtime det. Midt på svarte natta. Hun gråter fint lite, så stemningen var forsåvidt ganske god den. Hun ville dog ikke bli bysset eller strøket på. Hun ville bare at vi skulle ligge i sengen og titte på hverandre. I treogenhalvtime. Lukket mamma øynene satte Mia igang med det hun liker å kalle gråt, men som i alle andres ører høres ut som små pip. Holdt jeg øynene oppe, og gjerne hadde øyekontakt med henne, sprellet hun fornøyd med armer og bein og gliste fra øre til øre. Jeg er sikker på at hun tenkte noe i denne duren; "Wee, party all night long, mamma!" 

Jeg var ikke sånn kjempeklar for å stå opp klokken åtte i dag tidlig foråsidetsånn. "Heldigvis" hadde jeg ikke noe valg, og et par timer senere var Mia og jeg på farten sammen med tante Isabelle. Nå har mor fått fikset neglene sine til 17.mai, og forhåpentligvis får jeg ikke kun vist dem fram på sykehuset denne gangen - slik jeg gjorde sist. Fikk dog masse skryt for fine negler fra samtlige sykepleiere ;-)

Nå har vi omsider kommet oss hjem. Jeg har lyst til å blunke, men i fare for å havne langt inn i drømmeland står jeg over. Det blir godt å legge seg i kveld kjenner jeg :-)